onsdag 13. oktober 2010

This Is Just To Say

Ble gjort oppmerksom på dette søte og litt finurlige diktet i dag, når vi hadde Poetry som tema i engelskforelesninga.

This Is Just To Say

I have eaten
the plums
that were in
the icebox

and which
you were probably
saving
for breakfast

Forgive me
they were delicious
so sweet
and so cold

by William Carlos Williams (1934).

Fikk meg til å le litt. Ser for meg at dette er noe som kunne vært skrevet på en liten lapp og lagt der man egentlig skulle funnet plummene man har spart.
Kanskje det jeg skal gjøre når jeg er å stjeler èn bit eller ti av sjokoladen som min kjære har gjemt unna. :P

lørdag 9. oktober 2010

Pingvinkjole til verdens beste lillesøster


Har lenge lovet å sy en kjole/tunika med pingviner på til Lillesøss og uka før hun dro til Storbritannia klarte jeg å få den ferdig. Slik ble den seende ut. :) Den er uten ermer for å kunne variere mer med tilbehør. Her har hun en mørk langermet topp under som gjør at hun kan bruke kjolen nå på kalde høstdager.
Dette er kjolen du tar på deg når du vil skille deg litt ut, og hvis du liker pingviner. :P

Pingvinstoffet og mønsteret er kjøpt på S&S, Mønsteret er opprinnelig til en asymetrisk kjole, for å få stropper på begge sider har jeg speilvendt mønsteret. Syns det ble en veldig flott utringning som ikke er for dyp, men heller ikke så høy at den blir kjedelig.

Evighetsprosjekt endelig ferdig!

For flere månder siden begynte jeg å sy trekk til snuppemor sitt stelleunderlag. Det orginale plast trekket hadde gått opp i sveiseskjøtene og var ubrukelig. Jeg kastet meg på prosjektet med godt mot, men møtte fort på utfordringer bl.a hvordan få skum delene til å holde seg sammen. Etter en lang tur i tenkeboksen og en del prøving og feiling endte jeg opp med denne løsningen.



Så måtte jeg en ny tur i tenkeboksen for å finne ut hvordan yttertrekket skulle bli seende ut. Yttertrekket burde både tåle å bli vått, være behagelig å ligge på og være litt flott å se på. Løsningen fant jeg tilfeldig mens jeg var en tur på IKEA. Der snublet jeg over en madrassbeskytter som var akkurat stor nok til å dekke oversiden på stellematta. Så rotet jeg litt i stablene med stoff og fant et nydelig svart stoff med fargerike øyenstikkere på. Etter noen månder med å sy, sprette opp, sy, sprette opp, juster og tegne, og tilslutt litt mer sying var endelig yttertrekket ferdig. :)




Yttertrekket er avtagbart og har "puteåpning" på undersiden og kan vaskes på 40 grader. Innertrekket kan også tas av og vaskes.

Endelig, Endelig ferdig!!!!
Lillemor er storfornøyd med sin nye stellematte og mammaen er glad for å endelig være ferdig. Er veldig gøy å ha et helt unikt trekk, og nå vet jeg hvordan det skal gjøres og ikke minst hvordan det IKKE skal gjøres. Så kanskje blir det flere trekk fremover, så man kan variere litt. ;)

onsdag 6. oktober 2010

7- åring i huset...

I går var det sjokoladekake og bursdagsgaver som sto på menyen. Er bare en gang at mammas gullgutt fyller 7 år og det måtte markeres. Siden det er høstferie hadde vi bare voksengjester på besøk, men de hadde gave med seg seg så det gikk bare bra. :p Lego, penger, bøker akebrett og prompeguuu var noe av det han fikk. Mamma og pappagaven var et gavekort på det som måtte mangle for å få kjøpe seg Legopolitistasjon.

I dag tok vi bussen til byen så storgutten kunne få kjøpe seg legoen i hans drømmer. Etter å ha spinket og spart siden jul og med bursdagspenger fra mammaen og pappaen så kunne han endelig kjøpe politistasjon lego. Jeg er sikker på at om han hadde fått lov, ville han ha begynt å bygget den på bussen hjem fra byen. :D Det Var likevel en gave som nesten klarte å toppe alt, og det var letlestboka om Titanic. Gutten kunne nesten ikke vente med å legge seg i går sånn at vi kunne lese i boka. Det var verdens beste "Tante Maren" som fikk den edle oppgaven å lese om Titanic på sengekanten mens gutten lyttet og kommenterte underveis.






Det var en sliten men fornøyd gutt som tullet seg i senga den kvelden. Et år eldre og han hadde ganske sikkert vokst seg minst en cm høyere på bare denne ene dagen.
<3 Mammas STORGUTT <3

fredag 1. oktober 2010

Dikt for kvelden.

De voksnes fest!

Hva var det som foregikk
på de voksnes fest?

For timer siden var du sendt
inn i søvnen,
forsvarlig innpakket
i dyne, godnattkyss og aftenbønn,
og de trodde du sov.
(barn sover så lett!)
Men du lå med øyne
som morild i mørket;
du lå med ører,
som konkylier;
du lå med en våkenhet, stillere en søvn
og lyttet...

Fra stuen nedenunder
steg det latter opp
som bobler fra et havdyp,
steg og brast
mot ditt vannspeil av lysvåken taushet
Fra dypet der nede
klinket og sang det,
surret det gåtefullt
likesom fra kvernen
som maler på havsens bunn!

Hva var de voksnes fest?
Hva var det for et fjernt og forbudt konkyliedyp av et eventyr
som alltid begynte å tone
efter leggetid for barn?

Det måtter være de stores
havmørke, hemmelighet,
selve den
som gjorde dem til voksne:
Veldige vesner
med allvitende øyne
og havfruesmil...

Der lå du
i barnets forsmedelige fangedrakt,
buksebjørnen.
(Du skal sove nu! Sove!)
Det drømte i morilden:
"Når blir jeg stor?
Når får jeg vite det?"
Og det svarte en dønning av sort, vill sort:
"Å det er lenge til!
Lenge til! lenge Til!"

Din fangetid er endt.
Du er selv kommet ned i stuen,
og ingen dikterer deg lenger din leggetid.
Nu klinger din egen stemme i selskapet
("skål, mine venner!")
opp mot et lyttende barneværelse.
Nu vet du hva som skjer
på de voksnes fest.
Nu vet du at havets hemmelige verden
ikke er vunnet, men tapt.

Det var ikke de der nede som levet
i det du hørte fra dypet dengang.
i deg var festen, konkylien og havfruen,
og i deg var kvernen
som maler på havsens bunn!
André Bjerke, Den hemmelige sommer (1951)

Endelig helg..!!


Endelig er det helg og roen har fått senket seg i vårt lille hjem. Jeg sitter å kjenner på hvor deilig det er å sitte i stuen sammen med min kjære. Ingen av oss sier noe, ikke sitter vi sammen heller, ingen berøring eller fysiske kjærtegn...Bare stillhet... jeg foran datan og han foran tvn... uten et ord sitter vi med hvert vårt, men likevel føles alt så godt... så perfekt.. Vi eksisterer sammen i et rom fylt med en god og trygg stillhet som favner om oss, knytter oss sammen.
Fullkomment.